Dette er min versjon av fit to fat to fit. Jeg har stort sett alltid vært i god form. Jeg har vært instruktør siden jeg gikk på videregående, hatt to-tre timer i uken helt frem til jeg ble treningsveileder og profesjonell Personlig Trener. Jeg har trent jevnt og trutt, og spist nogenlunde sunt. Dog en “sjokoholiker”. Det jeg derimot ikke har gjort før jeg ble satt ute av spill pga sykdom, er å trene strukturert og tung styrketrening. Jeg har som de fleste jenter – selv om jeg har jobbet i treningsbransjen i mange år – ikke fokusert nok på baseøvelser og tung belastning. Jeg har heller ikke tidligere vært så nøye med å få i meg riktig næring og nok mat (det er jo det som er problemet hos veldig mange). Så bakgrunnen for dette, er rett og slett at jeg vil vise, ikke bare si med ord som utdannet personlig trener og kostholdsveileder, at jeg vet hvordan det føles å bli overvektig, og hvor hardt det er å komme i form igjen. Og ikke bare i form, men å jobbe hardt for å få en strek og skadefri kropp – med en god fysikk som bonus.
La oss kalle en spade for en spade. Er det ikke det de aller fleste jenter vil? Å se bra ut naken? Uansett hva vi oppgir som grunn, er det dette de fleste vil innerst inne. For det kan være direkte ødeleggende for selvbildet å avsky sitt eget speilbilde. Og la meg bare ta med, dette gjelder for gutter også. Og ikke minst jenter og gutter som sliter med å legge på seg. Det å kjempe en kamp med seg selv er tøft. Men det er mulig å gjøre noe med i de fleste tilfeller. DET har blitt min hjertesak. Men la meg poengtere at det aller viktigste for meg er det helsemessige. En sunn og sterk kropp, som er i stand til å takle tøffe utfordringer både fysisk og psykisk, vil alltid komme først. Også er det så bra at en kropp i balanse, som får motstand og riktig næring, og som er sunn på innsiden, ser sunn ut på utsiden.
Dette er grunnen til at jeg i dag er profesjonell personlig trener. Styrketrening og riktig kosthold fikk meg “back in shape… and beyond”. Akkurat det vil jeg hjelpe andre med. Jeg avsluttet en lang karriere som kreatør, konsulent og daglig leder i reklamebransjen, for å gjøre dette på heltid. Så ingen kan i at jeg gjør dette for pengenes skyld ihvertfall. Det er, og jeg liker det sånn, hardt arbeid som skal til for å lykkes i en slik bransje. Men jeg håper min historie, kan inspirere deg som leser dette.
FIT TO FAT TO FIT: Du har sikkert hørt om Drew Manning (fit2fat2fit.com), han som la på seg 35 kg på 6 mnd for så gå ned igjen på samme tid, som et stunt? Vel, min historie er av den høyst ufrivillige arten. Manning kan kanskje legge det frem med et smil. Jeg skriver min historie i fullt alvor. Det er på ingen måte hyggelig å gå fra å være fit to fat. Ufrivillig. Det er tøft som f… Nå kunne jeg skrevet enormt mye mer om dette. Faktisk har jeg skrevet utkast til dette innlegget x antall ganger. Jeg syns, som veldig mange andre, det er vanskelig å utlevere meg selv. Dette skriver jeg jo som privatpersonen Cathrine, ikke Personlig Trener-Cathrine. Derfor gjør jeg det enkelt, om jeg noen gang skal få publisert dette. Jeg forstå kundene mine og andre som syns det er ubehagelig å ta bilder av seg selv i undertøyet, og i hvertfall å vise det frem til andre, all den tid man føler seg ukomfortabel med kroppen sin. Jeg er fullstendig klar over hvordan det føles å se seg selv i speilet og lure på hva i h….. som skjedde.
I tillegg har jeg underveis i prosessen skrevet en god del om hva det gjør med psyken når man slutter å trene, hvordan det påvirker hormoner i kroppen vår. Hvilke følger det får for hverdagslige aktiviteter. Før jeg går videre, minner jeg nok en gang om viktigheten av dette. Det å trene og holde seg i aktivitet og utfordre kroppen, handler om MYE mer enn speilbildet. Usunn på utsiden, pill råtten på innsiden!
Så selv om jeg syns det er litt vanskelig å publisere dette, vil jeg samtidig at min historie skal inspirere andre til å legge ned den innsatsen som må til. Og selv om ingen tilfeller er like, (jeg anbefaler feks ikke å gå ned 20 kg på et halvt år uten tilsyn fra profesjonelle), vil jeg vise at alle kan havne i den situasjonen. Ingen er perfekt. Heller ikke vi som jobber som trenere. (Det er forståvidt heller ikke alltid at de som kan mye i teorien, lever etter det samme i praksis.) Nå kan jeg sette meg inn i andres situasjon. Så det kommer noe bra ut av det meste. Men det var sykt tøft for meg å innse realitetene ved utgangen av året. Det har ingen hensikt å pakke inn historien min i rosa silkepapir og late som om ting var så lett.
Jeg ble sykmeldt og ute av stand til å trene som jeg pleide den våren. Og jeg gav blaffen i hva jeg spiste. Jeg hadde spist sunt stort sett hele livet, og tenkte at det ikke hadde noe å si, det skulle jo bare være en kort periode allikevel. Og SÅ ille kunne det vel ikke bli… Vel. Jeg fikk meg en på trynet der, gitt. Jeg har vært en str S til M stort sett hele livet. Jeg har trent to til fem ganger i uka siden tenårene. Derfor hadde jeg ikke noe grunnlag for å vite hvordan det er å komme TILBAKE i form. Hvor tøft det er. Jeg kan trygt si jeg vet det nå. løpet av seks måneder hadde jeg lagt på meg 20 kilo. Selv om jeg ikke liker å bruke vekt som målemetode for hvilken form man er i, gir det allikevel et bilde på situasjonen; jeg er 164 cm høy, og min idealvekt har ligget rundt 55 kg jevnt over. Når jeg gikk opp på vekta julen den jula, hos mine foreldre på juleferie, viste vekta litt over 75 kg. Jeg hadde tatt turen på H&M før jeg reiste opp, for å kjøpe litt forskjellig basictøy, og fikk allerede før jeg reiste en realitetssjekk rett i fleise. S hadde blitt L og XL. I prøverommet der begynte jeg å gråte.
Min mor sa det også til meg mens vi satt ute på terrassen og drakk rødvin. Jeg husker det som det var i går; “Cathrine, nå er du ulykkelig og utilpass og det skinner igjennom i alt du gjør. Dette kan skje oss alle. Ikke vær så hard mot deg selv.” Og hun sa; “Men jeg vet du kan. Du vet jo hva som skal til. Og du som er så bestemt kan få til akkurat det du vil.” Noen ganger trenger vi bare rett og slett å høre det fra andre. Det var sparket jeg trengte for å sette i gang snuoperasjonen. Siden jeg kom hjem 2. januar det året har jeg blogget for meg selv, min digitale dagbok, og tatt ukentlige bilder. Jeg viser et utdrag av disse her. Fra “Project back in shape (and beyond)” – jeg er nemlig i bedre form nå enn jeg noen gang har vært. Det er den direkte konsekvensen av å legge annen trening til side ,og satse fullt og helt på styrketrening.
F… heller. Jeg kan jo ikke forvente mer av kundene mine enn av meg selv. Her er mine før, underveis og nå bilder… (Bildene ligger i miniatyr i dette blogginnlegget (bloggen er innbygget i nettsiden), men det enkleste er å scrolle ned på nettsiden og se bildene der, med mine kommentarer.)
